|
|
| |  | |
|
Brev til forsikringsselskapet
|
|
|
| |
Til Peder Sørensen
Vennligst oversend dette brevet for meg til rette
vedkommende i Arbeidstilsynet og Rikstrygdeverket.
Jeg vil med dette svare på deres forespørsel om nærmere opplysninger angående pkt.3 i min skademelding. Jeg oppgir "dårlig planlegging" som årsak til ulykken. De sier i Deres brev at jeg bør forklare mer fullstendig, og jeg håper derfor at følgende vil være tilstrekkelig:
Jeg er mekaniker av yrke. På ulykkesdagen arbeidet jeg alene med restaurering av en gammel Opel. Jeg har bilen stående i en møkkakjeller under en stor låve. De delene som er ferdig restaurerte befinner seg på loftet på den samme låven. Da jeg var ferdig med restaureringen av karosseriet, var det klart for innsetting av den nyrestaurerte motoren. Som nevnt tidligere i brevet, så befant denne seg på loftet. Jeg har benyttet en kasteblokk som er festet i mønet for å heise opp en og en del til det lille monteringsverkstedet på loftet. Jeg bestemte meg derfor til å benytte den samme teknikken for å fire motoren ned igjen.
Etter å ha sikret tauet nede på bakken, gikk jeg opp på loftet og svingte ut motoren. Så gikk jeg ned på bakken igjen å løsnet tauet samtidig som jeg holdt fast for å sikre en pen og rolig nedfiring av den 200 kg tunge motoren. Som de vil se av pkt.II i skademeldingen er min vekt 60
kg.
På grunn av overraskelsen ved plutselig å bli rykket opp i lufta, mistet jeg selvkontrollen og glemte å slippe tauet. Selvfølgelig for jeg ganske fort opp langs låveveggen. Omlag halvveis opp mot loftet møtte jeg motoren som for nedover med like imponerende fart. Dette forklarer kraniebruddet, de minste skrammene og det
brukkne kragebeinet som var nevnt i skademeldingens del III.
Bare noe forsinket, fortsatte jeg min hurtige oppstigning, og stoppet ikke før
2 ledd av fingrene på høyre hånd satt inne i kasteblokka som nevnt i 2. avsnitt av dette brevet.
Heldigvis hadde jeg på dette tidspunkt gjenvunnet min åndsfraværelse, og klarte å holde fast i tauet, til tross for den pinefulle smerten jeg nå begynte å kjenne.
Motoren traff bakken omtrent samtidig og den delte seg i to deler. Tauet satt nå bare fast i girkassen, og vekten av denne er bare
40kg!
Jeg viser igjen til min vekt i pkt. II. Som de sikkert kan forestille Dem, startet jeg nå en hurtig nedstigning langs låveveggen. Igjen kom jeg omtrent halvveis ned til bakken før jeg møtte girkassa som var på vei opp. Dette er grunnen til de to ankelbruddene, den
brukne tann og de alvorlige riftene i beina og underkroppen.
Her begynte lykken å snu seg. Sammenstøtet med girkassa så ut til å ha sinket meg såpass at dette begrenset skadene da jeg falt opp i haugen med ødelagte motordeler som lå spredt utover bakken, og jeg brakk heldigvis kun tre ryggvirvler.
Dessverre må jeg rapportere at da jeg lå der i smerte utenfor møkkakjelleren, ute av stand til å bevege meg, og mens jeg betraktet den avrevne girkassa oppunder mønet over meg, ble jeg igjen åndsfraværende og slapp tauet . . . . .
KILDE : www.nostalginett.no
|
|